I de små elvene eller litt store bekkedrag i de dype skoger finer jeg stransnipa, den er av den mest tallrike snipa vi har, så det er over hodet ikke noen sjeldenhet.
Artig å sitte å se på denne lille snipa, med sine raske vingeslag og høye hastighet like over vannskorpa, så har den full kontroll på steiner, svinger og de hindrene den måtte møte.
Selv om den er tallrik synes jeg det er vanskelig og komme på skikkelig skuddhold, dette er croppet så langt jeg tør, jeg var godt gjemt, men alikevel så ble det lang avstand.